RASKERE TILBAKE

Raskere tilbake er et nasjonalt tiltak vedtatt av Sykefraværsutvalget høsten 2006.

Tiltaket inngår som en del av IA-samarbeidet (Inkluderende arbeidsliv) mellom

myndighetene og partene i arbeidslivet. Målet er å unngå sykefravær og hjelpe

sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb. Ordningen innebærer tettere oppfølging

av sykmeldte, enten ved å bli henvist raskere til lege eller ved å få et nytt tilbud fra NAV.

I Vestfold ble et slikt prosjekt iverksatt 2007, som et samarbeidsprosjekt mellom den

gangen Psykiatrien i Vestfold HF og Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern HF begge

nå del av Sykehuset i Vestfold HF. Bakgrunnen for vedtaket om samarbeid mellom

psykiatri og somatikk var blant annet erfaring med at pasienter med diffuse

smertetilstander i mange tilfeller også sliter med angst eller depresjon og vice versa.

 

Lavterskeltilbud

Raskere tilbake i Vestfold har således hatt som målsetting å gi et lavterskeltilbud til

mennesker som på grunn av fysiske eller psykiske vansker står i fare for å bli, eller nylig

har blitt, sykemeldt. En forutsetning for deltagelse i prosjektet er at den som er henvist

har et arbeidsforhold. En slik prioritering bryter med de nasjonale

prioriteringsretningslinjene, og tilbudet har derfor blitt drevet som et eget prosjekt i

regi av spesialisthelsetjenesten. Inntakskriteriene har vært som følger:

 Sykemeldte personer eller personer med sykemeldingsrisiko, hvor

”lettere psykisk lidelse” (i hovedsak angst og depresjon) anses som

vesentligste årsak.

 

 Maksimalt 9 måneder med 100% sykemelding i løpet av siste 2 år.

 Deltidssykemeldte kan henvises på lik linje med heltidssykemeldte.

 Alder minimum 18 år.

 Komorbiditet med muskel/skjelett symptomer er ingen kontraindikasjon.

 

Deltakere i prosjektet er henvist fra fastlege eller bedriftslege. Vanlig rutiner er at

søknader vurderes fredager og brev med time til pasienten sendes ut mandager. Den

som er henvist får tilbud om en første orienterende samtale med representant for

Raskere tilbake i løpet av maksimum 14 dager. Deltaker får deretter tilbud om

undervisning i gruppe fordelt på 2 ½ timer x 2 over 2 dager. Denne undervisningen er

utarbeidet i fellesskap mellom Raskere tilbake psykiatri og Fysikalsk medisin og

rehabilitering og har primært en kognitiv vinkling. Målet med kurset er å styrke

mestringsatferd hos deltakerne. Kursdeltakerne får:

 

– informasjon om lidelser.

– kunnskap om vanlige reaksjoner på stress og stressbelastninger.

– råd om hvordan man kan ta tilbake kontroll over egen situasjon, både privat og i

forhold til arbeidslivet.

 

For videre oppfølging blir deltakerne gitt et differensiert tilbud. Alle får tilbud om

psykologsamtale. Det ble kalkulert med et gjennomsnittlig psykologtilbud på 6

konsultasjoner. Enkelte klienter ble antatt å bruke kortere tid enn dette, noe som ga

mulighet for forlenget tilbud til andre. Det individuelle opplegget er i utstrakt grad

korttidspreget og henter elementer en kognitiv terapimodell. Det har imidlertid ikke

vært noe krav at terapeutene skulle ha en formell utdanning som kognitive terapeuter,

og innholdet i konsultasjonene har nok vært noe forskjellig fra terapeut til terapeut.

Det stilles krav til deltakerne om aktiv deltakelse og pragmatiske og praktisk pregede

tiltak. En har også tilstrebet utadrettet kontakt, for eksempel med arbeidsgiver, fastlege

etc. Videre behov for psykologisk hjelp ville måtte videreformidles til den ordinære

spesialisthelsetjenesten eller private spesialister.

 

Etter undervisningen har deltakerne også tilbud om individuell veiledning ved

fysioterapeut og/eller helsepedagog og deltakelse på et fem dagers mestringskurs kalt

Arbeid, Tilrettelegging og Utprøving (ATU). Mestringskurs-ATU er et tilbud til

arbeidstakere som står i fare for å bli, eller er, sykemeldt. Dette gjelder der

arbeidstakeren står ovenfor utfordringer i jobb eller privatliv som oppleves som et

hinder for arbeidsdeltakelse. For å kunne fremme økt bevissthet rundt egne ressurser,

egen kapasitet og mulighetene de har for å påvirke egen situasjon er en viktig

suksessfaktor at deltakeren deltar ut fra eget ønske.

 

Ved avsluttet behandling er det et mål å tilstrebe hurtig epikrise til henvisende lege.

Epikrisen skal inneholde kort informasjon om gjennomført tiltak, status presens, og

eventuelt behov for videre behandling. Siden oppstarten i 2007 og frem til utgangen av

2015 har vi mottatt 5110 henvisninger. Av disse har 3299 fått ett behandlingstilbud.

Som det fremgår av tabell 1 har antall søknader vært økende. Forskjellen på antall

henviste og de som faktisk har fått behandling skyldes dels at en del henvisninger ikke

har vært i tråd med inntakskriteriene. Noen pasienter er således henvist videre til de

tradisjonelle poliklinikkene ved DPS. Noen henvisninger viste seg å være uaktuelle,

mens noen pasienter ikke møtte opp.

Tabell 1

Evaluering

Raskere tilbake har som hovedmål å hjelpe personer raskere tilbake i arbeid eller hindre

at de faller ut av arbeidslivet. Helt siden oppstarten av prosjektet har evaluering av

tiltaket stått sentralt. Evalueringen av Raskere tilbake i Vestfold har tatt utgangspunkt i

fire kilder. Disse er:

 

– Endringer i arbeidstilknytning

– Måling av pasientopplevd tilfredshet

– Endringer symptomskåre

– Fastlegers tilfredshet

 

En svakhet ved evalueringen er at vi ikke har hatt noen reel kontrollgruppe med hensyn

til effekten på deltakernes mestring av egen arbeidssituasjon. En styrke er at vi har data

både fra pasienter og henviser, samt at vi har mål på arbeidsstatus for deler av

pasientgruppen både ved oppstart, etter tre måneder og to år etter avslutning. Det er

reist spørsmål ved om Raskere tilbake som ordning skal videreføres. Evaluering av

effekten av de mange prosjektene som er iverksatt rundt omkring i landet er derfor

viktig. Evaluering fra prosjektet i Vestfold vil bli presentert i en egen rapport. I tillegg er

det et eget forskningsprosjekt knyttet til ordningen hvor data ikke foreligger enda. Ut

fra data som foreligger pr. i dag kan evalueringen sammenfattes slik:

 

 Deltakerne i prosjektet rapporterte et høyt antall subjektive helseplager.

 Psykiske plager er hyppigste henvisningsgrunnlag.

 Deltakerne rapporterte at de stort sett var fornøyd/godt fornøyd med tiltaket, og at

det hadde hatt effekt på deres plager.

 Deltakere i Raskere Tilbake som var sykemeldt ved oppstart kom signifikant tilbake

til arbeid etter avsluttet tiltak.

 Signifikante svekket ubehag ved fysiske og psykiske plager

 Signifikant reduksjon i depresjon og angstsymptomer.

 Reduksjon i symptomer kunne ikke predikere grad av arbeidsdeltakelse etter

avsluttet tiltak. Det ble ikke gjort klare funn som kunne anslå hvem som ville kunne

ha nytte av Raskere tilbake på forhånd. Et unntak fra dette var at stort antall

generelle helseplager ga noe mindre sannsynlighet for å komme tilbake i arbeid ved

prosjektslutt.

 Deltakerens vurdering av forhold ved arbeidsplassen kunne til en viss grad

predikere om de var tilbake i jobb etter tiltak. Opplevelse av at det er akseptabelt å

ha en dårlig dag på jobben synes å være en positiv faktor.

 Flertallet er tilbake i jobb etter to år fra oppstart. Endringene er signifikante.

 Pasientene opplever økt grad av mestring og kontrollfølelse.

 Pasientene bruker i snitt færre konsultasjoner enn hva de tilbys.

 De fleste pasientene er generelt rimelig/godt fornøyd med tilbudet, på tross av

avgrenset tilbud.

 Fastleger som har gitt tilbakemelding er i hovedsak tilfreds med tilbudet og

anbefaler at det videreføres.

 

Veien videre

 

Det er i skrivende stund uklart hvor lenge Raskere tilbake ordningen vil bestå. Det er

behov for mer omfattende dokumentasjon av effekt. Noen av de

forskningsprosjektene som er igangsatt kan kanskje gi bedre svar på dette, men det

er en svakhet at data kan komme til å foreligge så sent at de ikke vil ha noen

innvirkning på tiltakets fremtid.

 

Så langt mener vi at tall fra Raskere tilbake i Vestfold klart må kunne tolkes positivt.

Vi finner det også naturlig å se selve ordningen opp mot prøveprosjektet Rask

psykisk helsehjelp. Sist nevnte er et lavterskeltilbud innenfor psykisk helse til voksne

over 18 år med lett til moderat angst og/ eller depresjon. Tilbudet er gratis og krever

ingen henvisning. 17 kommuner har så langt vært med på denne prøveordningen.

Innholdet i selve tilbudet har mange likhetstrekk med Raskere tilbake tilbudet slik

det har vært utformet i Vestfold:

 

– Rask tilgang

– Elementer av psykoedukasjon

– Selvhjelp del av opplegget

– Mestringsorientert

– Elementer fra kognitiv terapi

– Kortidsintervensjon

 

Ved vurdering av fremtidige tilbud innen psykisk helsevern vil det være naturlig å se

disse tilbudene i sammenheng. Det burde også være aktuelt å se på bruk av metoder

som veiledet internettbehandling som en integrert del av slike tilbud. Ut fra

evaluering av Raskere tilbake i Vestfold er det grunn til å tro at det her ligger

muligheter for å nå mange ved hjelp av relativt begrensede resurser. Det vil være

naturlig å utvikle dette som tilbud innen 1.-linjetjenesten, med tett samarbeid med

spesialisthelsetjenesten der det er behov for mer omfattende og spesialiserte behandlingstilbud.

1 kommentar til «RASKERE TILBAKE»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *